Byggemiljø har utarbeidet en oversikt over hvor man kan forvente å finne utvalgte helse- og miljøfarlige stoffer i historiske og/eller eksisterende bygningsmaterialer.

Helse- og miljøfarlige stoffer har blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner i flere tiår.
Nedenfor er utvalgte helse- og miljøfarlige stoffer beskrevet med hva som er farlig ved dem og hvor man kan forvente å finne dem. Informasjonen er hentet fra rapporten: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg utarbeidet av Norconsult på oppdrag for KLIF.

Bruken av stoffer som asbest og PCB var på sitt høyeste fra 1960 og til de ble forbudt i 1980, samtidig ble det brukt en rekke andre stoffer for eksempel ftalater og kvikksølv. Bygningsmaterialer fra etter 1980 inneholder andre miljøfarlige stoffer enn asbest og PCB. For eksempel kan de inneholde ftalater, KFK/HKFK-gasser og bromerte flammehemmere.

 

 

Ftalater
Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøfarlige. Ftalater brukes hovedsakelig som myknere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Både mennesker og miljø kan derfor bli eksponert for ftalater. Ftalatene DEHP, DBP, BBP er forbudt i leker /småbarnsprodukter  munnen.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten blir ftalatene tilgjengelige for dyr og mennesker. Mennesker kan komme i direkte kontakt med ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan bidra spesielt til at barn eksponeres. DEHP er påvist i morsmelk.

Ler mer om ftalater.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg, PVC-duker samt kabler. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, PVC gulvlister, gummilister, lim, maling og lakk.

 

Bromerte flammehemmere
Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Enkelte bromerte flammehemmere er klart miljøfarlige og materialer med innhold høyere enn 0,25 % av disse er definert som farlig avfall

Ler mer om bromerte flammehemmere.

Bromerte flammehemmere finnes i bygninger bl.a. i plast i elektriske installasjoner, elektriske og elektroniske produkter, rørisolasjon av cellegummitypen og i visse typer EPS-isolasjon (”isopor” (usikkert om EPS med bromerte flammerhemmere har vært benyttet i bygninger i Norge)) , EPS-plater i vegfyllinger, XPS-plater frem til 2004, lamellgardiner og møbeltekstiler.

 

Klorparafiner
Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold:
kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17.

Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk.

Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøfarlige. De er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er svært bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. R 50/53 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Kortkjedete klorparafiner er også klassifisert som kreftfremkallende i kategori 3, R40 Mulig fare for kreft. Det er siden 2001 forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner.

Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er klassifisert med de samme R-setningene som kortkjedete klorparafiner: R50/53 Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og R40 Mulig fare for kreft.

Av en omsetning på 54 – 64 tonn MCCP i 2005 skal 30-35 tonn ha vært i importerte isolasjons- og tetningsmaterialer, for eksempel fugeskum. Isolerglasslimet og gummlisteri vinduer fra etter 1975 kan inneholde klorparafiner.

 

PCB
PCB er miljøfarlig, og ny bruk er regulert av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier, av 2002. PCB har vært forbudt brukt i nyinstallasjoner i Norge siden 1980.

PCB ble tidligere brukt blant annet  i fugemasser, lim, maling i perioden 1952-1975, samt olje og i kondensatorer i lysrørsarmaturer. Alle slike PCB-holdige lysrørarmaturer skulle i henhold til forskrift vært tatt ut av bruk innen 1. januar 2008. Det kan også finnes PCB i vinylbelegg , PVC-duker, gummilister og murpuss og avrettingsmasse med innhold av Borvibet fra 1960-75.

 

Fluorerte blåsemidler (KFK, HKFK og HFK)
Klorflurkarboner (KFK) og hydrogenklorfluorkarboner (HKFK) er syntetisk fremstilte gasser med innhold av fluor. Stoffene har stor evne til å bryte ned ozonlaget i stratosfæren. Utfasingen av disse gassene ble i 1987 nedfelt i Montreal-protokollen.Da man slo fast at KFK- og HKFK-gasser ville bli faset ut, utviklet industrien en mer miljøvennlig gasstype hydrofluorkarboner (HFK).

Stoffenes evne til å bryte ned ozonlaget i stratosfæren uttrykkes ved en ODP-verdi (ODP = ozone depletion potential). KF K-12 tjener som referanse og har per definisjon ODP-verdien 1.0. På tilsvarende måte angis bidraget til global oppvarming ved en GWP-verdi (GWP = global warming potential). Her tjener CO2 som referanse og har per definisjon GWP=1.0.

Kjemikalium dm. norm, ppm* Praktisk grense, g/m3 ODP  GWP
KFK-11 500 300 1,0 3800
KFK-12 500 500 1,0 8100
HKFK-22 500 300 0,055 1500
HKFK-141b ** 13 0,11 600
HKFK-142b ** 100 0,065 1800
HFK-134a ** 250 0,0 1300
HFK-152a ** 140 0,0 140
 
Miljøtekniske nøkkeldata for utvalgte KFK-/HKFKF-HFK-gasser. * ppm – milliondeler (parts per million)Miljøtekniske nøkkeldata for utvalgte KFK-/HKFKF-/HFK-gasser. ** Under testingen av disse stoffene tidlig på nittitalet ble imidlertidig administrativ norm satt til 1000 ppm.

 

KFK- og HKFK-gasser er brukt som kjølemedium i kjølemaskiner og kuldemøbler, dessuten til produksjon (oppskumming) av isolasjonsmaterialer som PUR og XPS, stiv polyuretan, fugeskum, isolerte garasjeporter, prefarbikkerte isolerte systemevegger til bl.a. kjølerom og lagerhaller, isolasjon på fabrikkisolerte fjernvarmerør, isolering av kjøle- og fryseanlegg, isolasjon av kjølerom, røranlegg og under gulv på grunn.

 

PAH
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe stoffer som er biologisk nedbrytbare, men som kan være kreftfremkallende, svekke immunforsvaret og føre til hudsykdommer. Nedbrytningsstoffene fra PAH binder seg til proteiner og påvirker kroppens hormonsystem. PAH er en bestanddel i tjære og kreosot.

Korkisolasjon, takpapp, maling og enkelte limsorter kan inneholde PAH.

 

Metaller

Nedenfor følger oversikt over noen helse- og miljøfarlige metaller:

 

Antimon
Antimonforbindelser, unntatt antimontetraoksid (Sb2O4), antimonpentoksid (Sb2O5), antimontrisulfid (Sb2S3), antimonpentasulfid (Sb2S5) og forbindelser med særskilt klassifisering som står annet sted i listen, er oppført på Stofflisten over farlige stoffer. Antimonforbindelsene har klassifisering: helsefarlig med risikosetningen R20/22 Farlig ved innånding og ved svelging og klassifisering miljøfarlig med risikosetning R51/53 Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Antimontrioksid (Sb2O3)
Antimontrioksid er en flammehemmer uten brom og brukt som et alternativ til bromerte flammehemmere. Antimontrioksid er klassifisert som helsefarlig/kreftfremkallende(Kreft3) med R-setningen R40 Mulig fare for kreft.

 

Arsen
Arsenforbindelser kan være giftige for mange organismer i små konsentrasjoner. Arsenforbindelser kan også forårsake kreft. Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr. Uorganiske arsenforbindelser er blant annet klassifisert som giftige ved innånding og svelging, de kan forårsake kreft, er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede lagtidsvirkninger i vannmiljøet. Organiske arsenforbindelser er langt mindre giftige.

Les mer om arsen.

Cellegummi, fugemasse, PVC-produkter og elektroniske komponenter kan inneholde arsen. CCA-impregnert trevirke inneholder arsen.

 

Bly
Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Bly bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt.

Les mer om bly.

Cellegummi, vinylbelegg, takfolie, maling, PVC gulvlister og rød og gul kerakikk kan inneholde bly.

 

Kadmium
Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelser er også kreftfremkallende.

Kadmium benyttes i bygninger hovedsaklig i nikkelkadmium-batterier. Kadmium ble forbudt i elektriske og elektroniske produkter fra 2006 og de fleste bruksområder for kadmiumbatterier fra i 2008 (EU-direktive)

Innsamlingsordninger pålegger forhandlere mottak av elektrisk avfall og oppladbare batterier.

 

Kvikksølv
Kvikksølv er svært giftig og kan føre til skader på sentralnervesystemet hos mennesker.

Les mer om kvikksølv.

Kvikksølv finnes først og fremst i forskjellig elektrisk utstyr samt sparepærer og lysstoffrør. Dersom rivingen av slikt utstyr ikke utføres riktig vil kvikksølv kunne slippe ut til miljøet. Det samme gjelder hvis kassert EE-utstyr ikke leveres som EE-avfall.