Begrepslisten bygger på Grips begrepsliste. Listen er uoffisiell.

Se også: Termbasen SNORRE (Standard Norge).

Hvis du vil søke på denne siden bruk søkefunksjonen i nettleseren din, eller slå opp i alfabetet:

A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å

A

Abiotiske: Ikke levende miljøforhold. Abiotiske faktorer er ikke-biologiske miljøpåvirkninger på økosystem, som f.eks. klima, lys, temperatur, jordbunnsforhold eller vannkjemi.

Aerob: Krever fri oksygen (gassform eller oppløst). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø – dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning: Anaerob.

Agenda 21: Handlingsplan for den 21. århundre undertegnet av mer enn 100 land i 1992 med utgangspunkt i behovet for en bærekraftig utvikling. Med Agenda 21 endret miljøpolitikken seg fra å fokusere på enkelte problemer til å se på helheten: utvikling innefor økonomiske, miljømessige og sosiale rammevilkår. Oppfølging av miljøutfordringene i Norge beskrives best i St. meld 58. Originaltekst av Agenda 21 på engelsk.

Akkreditert: Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Organisasjonen arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver for andre (f.eks. sertifisering, revisjon eller testing). I miljøsammenheng, brukes akkreditering ofte i forhold til revisjon av miljøstyringssystemer (f.eks. kan et konsulentfirma akkrediteres til å revidere andre virksomheters miljøledelsessystemer i henhold til ISO 14000 eller EMAS). I Norge er det NorskAkkreditering som er ansvarlig myndighet.

Akkumulering: Uønsket oppsamling (opphoping) av stoffer i organismer. Opphoping av slike stoffer kan skje enten via forurenset næring, via luft/ vannopptak, eller begge veier. Se også biokonsentrering og bioakkumulering.

Akutt: Noe som skjer over en kort periode, i motsetning til kronisk. F.eks. akutt eksponering betyr at man er i kontakt med faren for en kort, begrenset periode.

Alkalisk(basisk): Vannløsning av stoffer som har pH-verdi høyere enn 7,0 (i motsetning til syrer som gir lav pH-verdi). Alkaliske stoffer smaker som oftest bittert og virker etsende og ødeleggende på biologisk vev. Brukes ofte som oppløsningsmidler (lut).

Allergi: Reaksjon av kroppens immunsystem mot noen kroppsfremmede proteiner. Stoffer som forårsaker allergiske reaksjoner kalles allergener.

Allemannsretten: Rett til fri ferdsel i utmark hjemlet i Friluftsloven. Høyestrettsdommeni Sandefjordsaken avklarte begrensningene i private eiendomsretten som følger av allemannsretten.

Anaerob: Evne til å leve uten oksygen. Biologiske prosesser som går uten tilgang til fritt oksygen. Mange bakterier trives uten oksygen – som f.eks. i anaerob kompostering, hvor bakterier arbeider uten oksygen for å bryte ned organisk materie. Motsetning: Aerob.

Anbud: Et anbud avgis av en leverandør på grunnlag av en anbudsinnbydelse med tilhørende anbudsgrunnlag. Begrepet benyttes både i forbindelse med åpne og begrensede anbudskonkurranser. Det er ikke adgang til å forhandle om innholdet i et anbud, men oppdragsgiver har anledning til å foreta avklaringer (se også avklaringer). I forslag til nytt regelverk for offentlige anskaffelser, er begrepet ”anbud” foreslått endret til ”tilbud”.

Anbudsgrunnlag: se konkurransegrunnlag.

Anskaffelse: Samlebetegnelse for kjøp av varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeider.

Anskaffelsesprosedyre: Det eksisterer fire forskjellige anskaffelsesprosedyrer: åpen konkurranse uten forhandling, begrenset konkurranse uten forhandling, forhandlet konkurranse og direkte anskaffelse.

Anskaffelsesprosess: De aktiviteter som utløses fra behov oppstår til utfasing.

Antioksidant: Stoff som forsinker reaksjon med oksygen (oksidering). Stoffene brukes i produkter (mot aldring i bl.a. gummi og plast) og i matproduksjon (særlig i fettholdige næringsmidler) for å forlenge levetiden på produktene.

Arealeffektivitet: Måltall på hvor mye nytte man får ut av hver kvadratmeter. Brukes f.eks. i kontorbygg: Hvor mange arbeidsplasser som kan plasseres inn i et bestemt areal. Siden miljøbelastningen ofte er knyttet til arealbruk, vil økt arealeffektivitet gi økt miljøeffektivitet.

Arvestoff (deoksiribonukleinsyre – DNA): I hver levende celle finnes dette lange makromolekylet som besitter den komplette arveinformasjonen til individet. Hver organisme har sitt individuelle DNA som fastlegger de genetiske egenskapene gjennom en rekke gener.

Avfall:Forurensningslovens §27 definerer avfall:

Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.

Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Somspesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Avfallsforskriften gir i kapittel 11 følgende definisjoner:

Avfallsbehandling:Forskjellige metoder for behandling av avfall som oppstår. Hensikten kan både være å utnytte ressursene som finnes i avfallet om igjen (gjenvinning), eller å hindre at forurensning fra avfallet spres (f.eks. lagring av atomavfall i fjell). De mest brukte metoder for behandling av husholdingsavfall i Norge er deponering, materialgjenvinning (resirkulering) og energigjenvinning(forbrenning).

Avfallshåndtering: Se avfallsbehandling.

Avfallsminimering: Integrert utvikling med tanke på dannelse av minst mulig avfall, f.eks. ved bruk av retur- eller refillemballasje, konstruksjon med gjenbrukbare komponenter etc.

Avfetting: Behandling for å fjerne fett fra overflater (f.eks. metall). Vanlige avfettingsmidler har tidligere vært farlige løsemidler som f.eks. trikloretan, men p.g.a. helse- og miljøfaren til disse har man nå i økende grad gått over til alkaliske midler.

Avklaring: (i innkjøp) Undersøkelse av hvordan et tilbud faktisk er å forstå. Formålet med avklaringen er å avdekke eller bringe klarhet i forhold ved tilbudet, som ikke entydig kan forstås på én måte. Avklaring skal ikke påvirke innholdet i tilbudet i vesentlig grad.

Avrop: Bestilling foretatt etter en på forhånd inngått rammeavtale.

Avtale: (i innkjøp) Gjensidig forpliktende viljeserklæring mellom oppdragsgiver og leverandør som inngås muntlig eller skriftlig. Avtale kan være i form av kontrakt underskrevet av begge parter, eller ved oppdragsgivers aksept på tilbud fra leverandøren. Avtale foreligger først når aksept og tilbud stemmer overens.

 

B

Bakgrunnsnivå: Konsentrasjonen av naturlig forekommende stoff eller stråling som finnes naturlig i miljøet uten forurensning.

BAT (Best available Technology): Se beste tilgjengelige teknologi.

BCF: Se biokonsentrasjonsfaktor.

Bebyggelsesplan: Detaljutarbeidelse av reguleringsplan som bl.a. viser bygningers plassering i terrenget, parkeringsplasser, atkomstvei, parkanlegg etc.

Bedriftenes samfunnsansvar: Se Corporate Social Responsibility.

Behovsmelding(eller rekvisisjon, kjøpsanmodning): Intern anmodning om kjøp som sendes til innkjøpsansvarlig eller internt lager, som beskriver varen, tjenesten eller det bygg og anlegg som behovshaver ønsker å anskaffe.

Behovsverifisering: Tverrfaglig prosess som tar sikte på å kartlegge det reelle behovet, samt ta stilling til hvordan behovet skal dekkes.

Begrenset anbudskonkurranse: Anskaffelsesprosedyre som bare tillater leverandører som er invitert av oppdragsgiver å gi anbud, og hvor man ikke kan forhandle om innholdet i de innkomne anbud. I nytt regelverk for offentlige anskaffelser er begrepet ”begrenset anbudskonkurranse” foreslått endret til ”begrenset konkurranse uten forhandling”.

Begrenset konkurranse uten forhandling: Anskaffelsesprosedyre som bare tillater leverandører som er invitert av oppdragsgiver å gi tilbud, og hvor man ikke kan forhandle om innholdet i de innkomne tilbud. Se også begrenset anbudskonkurranse.

Benchmarking: Metode for å måle og sammenligne prestasjoner, produktivitet, ytelse etc. mellom enheter og/eller virksomheter.

Bernkonvensjonen:Europeisk avtale om beskyttelse av europeisk vilt og deres habitat.

Beste tilgjengelige teknologi (BAT): Myndighetene forventer at produksjon foregår med de beste tilgjengelige tekniske løsningene som er økonomisk forsvarlig (BAT-NEEC – best available technology not entailing excessive costs). Det vil si den teknologien som gir minst utslipp, best ressurs- og energiutnyttelse etc. Dette er et viktig element i renere produksjon. Se også Renere produksjon.

Bestilling: Muntlig eller skriftlig ordre fra virksomheten til leverandør om kjøp av varer, tjenester eller bygg- og anleggsarbeider, og som er juridisk forpliktende.

Bestillingsfullmakt: Rett til å forplikte virksomheten til kjøp av varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider hos en leverandør. Bestillingsfullmakten kan begrenses til å gjelde innenfor visse beløpsgrenser eller spesifikke varegrupper.

Bioakkumulering:Opphopning av stoffer i en organisme ved opptak gjennom overflate og gjeller (biokonsentrering) og gjennom næring. Når høyerestående organismer lever av organismer med akkumulert forurensing, vil mengden av disse stoffene øke oppover i næringskjeden. Det er ofte dette en mener når en bare snakker om (bio)akkumulering. Opphopning oppover i næringskjeden skjer imidlertid ikke med alle kjemikalier, fordi organismene kan fjerne (eliminere) noen kjemikalier gjennom naturlige prosesser. Det er spesielt tungmetaller og fettløselige, tungt nedbrytbare og samtidig giftige stoffer som representerer en fare for dyr og mennesker gjennom (bio)akkumulering.

Biodegradering: Nedbryting av kjemikalier til enklere forbindelser (nedbrytningsprodukter) ved hjelp av levende organismer (f.eks. bakterier, meitemark eller insekter). Nedbrytningsproduktene er ikke nødvendigvis mindre farlige.

Biodiversitet: Betegnelse på den (utrolige og) mangfoldige sammensetningen av levende vesener på jorda eller i bestemte økosystem. Biodiversiteten har oppstått gjennom forskjellige utviklingsprosesser (evolusjon) gjennom tusener av år.

Biodynamisk dyrking: Biologisk-dynamisk landbruk er utviklet med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. I tiden da kjemiske produksjonshjelpemidler først ble introdusert i landbruket, advarte Rudolf Steiner mot følgene av at landbruket på mange måter trekkes ut av naturens sammenheng. De biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparatene (500-507) er fremstilt med utgangspunkt i mineraler (silisium), gjødsel (kugjødsel), kjente helseplanter (ryllik, kamille, brennesle, eikebark, løvetann, vendelrot) og organer fra husdyr (horn, blære, tarm). Se mer hos Debio.

Bioenergi: Energi av fornybart biologisk produsert materiale, f.eks. biodiesel laget av planteoljer, fiskeavfall eller trevirke, eller pellets (briketter) laget av spon eller avfallsprodukter fra treindustrien.

Biogassbehandling: Nedbrytning av organisk avfall ved hjelp av levende organismer uten tilgang på oksygen (anaerob biologisk behandling, eller utråtning) slik at det dannes metangass.

Biologisk mangfold : Se biodiversitet.

Biologisk materiale: Se organisk materiale.

Biologisk nedbrytning: Se biodegradering.

Biokonsentrering: Prosessen hvor en forbindelse taes opp av organismen via overflate (eller gjeller) og konsentreres i organismen. Biokonsentrering angis som biokonsentrasjonsfaktor. Konsentrasjonen i f.eks. fisk kan bli mer enn 2000 ganger høyere enn i vannet omkring fisken. Se ogsåbioakkumulering.

Biokonsentrasjonsfaktor (BCF): En angivelse av hvor mye et stoff vil hope seg opp i en bestemt organisme eller organ (bestemt eksperimentelt i laboratorieforsøk med levende organismer). BCF er forholdet mellom konsentrasjonen i organismen ved likevekt og konsentrasjonen i omgivelsene. BCF kan variere fra 0,000… (organismen tar ikke opp noe) til flere (ti)tusen (meget høy opphoping). BCF menes å korrelere (samsvare) med LogPow.

Biomasse: Vekten av alle organismer (tørrvekt) innenfor et definert areal eller volum, eventuelt innenfor et nivå f.eks. plantespisere i naturen.

Biosfæren (økosfæren): Samlebetegnelsen på alle vann-, land- og luftområder på jorda som er bebodd av levende organismer. Biosfæren omfatter også den nederste delen av atmosfæren.

Biotisk : Miljøforhold som er forårsaket av organismers aktivitet. Med biotiske faktorer menes miljøpåvirkninger på økosystemet som forårsakes av levende organismer, som f.eks. næringskonkurrenter eller parasitter. Motsetning: Abiotisk.

Biotop: Et område av en bestemt type definert av de organismene som typisk lever der (planter, dyr, mikroorganismer).

Blått Flagg: Strender/innsjøer , marinaer og båtinnehavere får tildelt Blått Flagg som et kvalitetsstempel dersom visse miljøstandarder overholdes. Det er stiftelsen Grønt Flagg. FEEE som utarbeider miljøkriteriene og som utsteder de Blå Flaggene. Se også Grønt Flagg

BOD: Biologisk oksygenforbruk: Mengde løst oksygen som forsvinner (forbrukes) ved nedbrytning av organisk materiale. Brukes som indikator på organisk forurensning, særlig kloakk.

BNP: Brutto nasjonalprodukt – omsetning av varer og tjenester i løpet av et år for hele landet.

Bra miljöval: Falken-symbolet er miljømerket til den svenske Naturskyddsföreningen. Merket er utbredt i den svenske dagligvarehandelen. Kriteriene for å få merket strammes inn når mange produsenter klarer kravene. Merket er trykt på varen, og finnes i Norge på noen importerte produkter. For mer informasjon, se www.snf.se.

Bromerte flammehemmere (BFH): En type organiske bromforbindelser som kan brukes i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Enkelte er forbudt.

Bromforbindelser: Brom er et grunnstoff (halogen) som er bestanddel i en rekke forbindelser, bl.a. bromerte flammehemmere og desinfeksjonsmidler.

Budsjettdisponeringsmyndighet : Myndighet til å foreta innkjøp av varer og tjenester innenfor rammen av disponible midler avsatt til formålet. Den som har budsjettdisponeringsmyndighet kan delegere bestillingsfullmakt til innkjøpsansvarlig eller bruker.

Bygg- og anleggsforskriften : Forskriften er nå erstattet av forskrift om offentlige anskaffelser.

Byggeforskrift: Utfyllende bestemmelser på landsbasis til bygningsloven. Byggeforskriftene setter detaljerte krav til oppføring av nybygg og byggearbeider.

Bygge- og anleggsarbeid : Arbeider relatert til nyoppføring, rehabilitering, ombygning og vedlikehold av bygg og anlegg.

Bygge – og anleggskontrakt : Kontrakt som omhandler enten utførelse, eller bådeplanlegging og utførelse av arbeider i forbindelse med bygg- og anleggsaktiviteter.

Byggetillatelse: Bygningsmyndighetenes godkjenning av byggemelding/ byggetillatelse. Det kan knyttes visse betingelser til byggetillatelsen.

Byggherre: Den som bestiller og betaler bygget og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad

Bæreevne : Kapasitet til å tåle påvirkning uten å gi målbare negative effekter.

Bærekraftig design : Utforming av bærekraftige produkter. Metoder for å tilstrebe bærekraftig design formidles gjennom økodesign.

Bærekraftig utvikling: En økonomisk og sosial utvikling der man sørger for å dekke de grunnleggende behov innenfor de rammer som naturen setter, uten å ødelegge for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov (jfr. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987)).

 

C

CE-merket : Produktmerkeordning for spesifikke produkttyper i EØS-området. Direktivet for CE-merking (93/68/EØF) gir reglene for slik merking.Produkttyper som er pålagt CE-merking kan ikke selges i EØS-området uten dette.

CEN : Se Europeisk Standard.

CENELEC : Se Europeisk Standard.

Cleaner production: Engelsk for renere produksjon.

CO2: Se karbondioksid. Se karbondioksid.

CO2-ekvivalenter: Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima.Alle klimagasser normeres til karbondioksid – CO2.

Corporate Social Responsibility: Corporate Social Responsibility (CSR) blir som oftest oversatt med virksomhetens samfunnsansvar, og viser hvordan virksomhetene arbeider for å gjøre driften mer bærekraftig. Økonomi, miljø og sosialt ansvar blir tillagt vekt. Se The Global Business Responsibility Ressource Centre.

CSR: Se Corporate Social Responsibility.

CPA referansenummer : (Classification of Products by Activity) Referansenummer bestående av seks siffer, som viser til produktnomenklaturen utarbeidet av Den europeiske union (Rådsforordning 93/3696 EØF).

CPC referansenummer:(Central Product Classification) Referansenummer som viser til De forente nasjoners sentrale produktnomenklatur.

CPV referansenummer: (Common Procurement Vocabulary). Referansenummer bestående av åtte siffer, og som er en videreutvikling av CPA. Nomenklaturen er utviklet av EU-kommisjonen, og er tenkt å erstatte både CPC og CPA.

 

D

Dampsperre: Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.

DDT (diklordifenyltrikloretan): Organisk klorforbindelse, brukt som insektmiddel, men er nå forbudt over det meste av verden.En farlig miljøgift (en av de 12 POP-ene). Se Miljøstatus i Norge.

Debio : Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet «økologisk» er beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio, som tildelerØ-merket, frivillig merke for næringsmidler og produkter som er dyrket og bearbeidet i henhold til regler som sikrer minst mulig miljøbelastning. Se mer her.

Deklarasjon: Alle kjemiske stoffer og stoffblandinger som er merkepliktige etter «Merkeforskriften«, og som produseres eller importeres i volum på 100 kg eller mer per år, skal deklareres til Produktregisteret. Les mer her.

Dematerialisering (i miljø/designsammenheng): Forskjellige måter å redusere bruken av inngående materialer i produkter; bl.a. ved å minske direkte materialbruk ved å redusere produktets størrelse og vekt, ved å gjøre et produkt flerfunksjonelt (to produkter i ett), eller ved å legge tilrette for flerbrukssystemer (flere bruker et produkt). Relaterte begreper: Immateriell design ogfunksjonsøkonomi.

Denitrifisering/ denitrifiserende bakterier: Se nitrogenets kretsløp.

Deponering: Plassering av forskjellig typer materie på deponi. Tidligere vanligste avfallsbehandlingsmetode. I dag underlegges deponering strenge krav til avfallet, f.eks. skal avfallet på sikt være fritt for våtorganisk avfall.

Deponi (fyllplass): En anvist plass der man lagrer avfall. Deponerer man totalt ubehandlet avfall, oppstår store problemer med f.eks. utlekking av forurensning til jord og dannelse av klimagasser. Derfor bør alt avfall behandles og stabiliseres før det deponeres.

Der Blaue Engel: Et tysk offisielt miljømerke som ble etablert etter ønske fra tyske myndigheter i 1978. Kravene som stilles for å få bruke merket er ikke like omfattende som f.eks. for Svanen og EU-blomsten. Ordningen er basert på livssyklusvurderinger, men i enkelte tilfeller er det bare en av produktets miljøegenskaper, som er relevant for det gjeldende produkt, som legges til grunn for tildelingen. Det er også et krav om at produktet skal ha god kvalitet og være minst like funksjonelt som andre konkurrerende produkter.

Desibel dB (A): Målenhet for lydnivå. Helserådet har lovfestet øvre grenser for lydnivå (støy) i boligområder.

Design: Utvikling og utforming av produkter og tjenester. Design betegner hele prosessen bak et produkt, fra idé- og konseptutvikling til produksjonsgrunnlag for ferdig løsning. Foruten estetikk er funksjonalitet, materialteknologi og ergonomi viktige aspekter i designprosessen.

Design for Environment: Engelsk for økodesign.

Design for resirkulering (Design for Recycling- DfR): Utforming av et produkt slik at det er best mulig egnet til resirkulering. Dette innebærer f.eks. at produktet er separerbart, at det innholder få og enkle deler laget av (material)gjenvinnbart materiale, eller at overflatebehandlingen ikke hindrer (material)gjenvinning.

Det grønne punktet: Opprinnelig tysk merkeordning som viser at leverandøren av produktet er med i en ordning for å resirkulere emballasje. De norske materialselskapene slutter seg nå til denne ordningen. Merket sier ingen ting om miljøprofilen til produktet.

Detaljspesifikasjon: En måte å spesifisere leveransen på, som beskriver i detalj det man ønsker å anskaffe. Detaljspesifikasjonen bør angi behov som skal dekkes, hovedsystemer, detaljsystemer, komponentdetaljer, bearbeidingsmetoder, materialvalg, formell kvalitetsprosedyre og tillatte underleverandører. Brukes når man ikke har kompetente totalleverandører, eller når man selv er i verifisert teknologisk front.

DfE (Design for Environment): Se økodesign.

Diffuse kilder: Forurensning stammer fra mange, spredte kilder, f.eks. utslipp fra biler og forbrukerprodukter. Motsatte av punktutslipp.

Dioksiner: Organiske klorforbindelser som hovedsaklig oppstår ved forbrenning. Meget giftige.

Direkte anskaffelse: Anskaffelse som skjer ved direkte henvendelse til en eller flere leverandører.

Direktiv: ”EU-lov” som ikke umiddelbart gjelder direkte i den enkelte medlemsstat/EØS-land. Direktiver er bindende for medlemsstatene og forplikter dem til å implementere og gjennomføre innholdet i direktivene i deres nasjonale rettssystem innen en gitt tidsfrist (se også forordning).

Diskontere: Metode for å beregne dagens pengeverdi av et fremtidig beløp eller en fremtidig pengestrøm. Brukes blant annet i nåverdimetoden.

Dispergeringsmiddel: Stoff som tilsettes kjemikalier for å sikre god spredning og finfordeling av stoffer i en løsning. Hindre at stoffer som vanligvis skiller seg, gjør det.

Downcycling: Betegnelsen på materialgjenvinning (resirkulering), der kvaliteten på materialet forringes for hver gang det resirkuleres. I praksis forringes kvaliteten på nesten alle materialer ved resirkulering, men poenget er at man bør forsøke å la materialene forbil i kretsløpet så lenge som mulig, mao. forhindre at downcycling’en «går for fort». Dette gjøres bl.a. ved å resirkulere så rene fraksjoner som mulig.

Drivhuseffekt: I atmosfæren skjer det en effekt tilsvarende det vi ser i vanlige drivhus: I stedet for glass sørger et gass-sjikt, som består av såkalte « drivhusgasser «, for at den innfallende (kortbølgede) solstrålingen kommer ned til jorda, mens (den langbølgede) refleksjonsstrålingen fra jorda ikke slippes ut gjennom sjiktet. Dette gjør at vi får en naturlig og livsviktig økt middeltemperatur på jorda. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på jorden vært ca 40 grader kaldere! I den senere tid har imidlertid mengden drivhusgasser i atmosfæren økt som følge av menneskelig aktivitet, og dette fører til en temperaturøkning. Dette kalles den menneskeskapte drivhuseffekten, og kan blant annet føre til økning av havnivået (pga. smelting av breer og polområder) og ekstreme værforhold. Den viktigste årsaken er utslipp av karbondioksid (CO2) fra fossilt brensel og metan (CH4) fra risdyrking, husdyrhold og avfallsdeponier.

Drivhusgasser (klimagasser): Gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste drivhusgasser er karbondioksid (ca.50%), metan (ca. 20%) og lystgass (N2O). I tillegg er bla. ozon og (H)KFK-ere viktige bidragsytere til drivhuseffekten.

E:

EC50: Den konsentrasjon av et kjemikalie som gir en bestemt effekt etter en gitt tid (f.eks. redusert vekst eller oksygenopptak) på halvparten av forsøksdyrene (jfr. LC50, LD50).

EC-nummer: EC-nr. er det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området. EC-nr. består av sju siffer i tre grupper (XXX-XXX-X) og gis til stoffer som finnes innen EØS-området. Et stoffs EC-nr. kan foreligge på en av to lister – EINECS og ELINCS (se disse).

Eco-label (Euro-blomsten, EU-blomsten): En frivillig europeisk positiv miljømerkeordning som ble opprettet i 1992 og baseres på kriterier som forvaltes av EU. Kriteriene som fastlegges for sertifiserte produktgrupper, utvikles av EU-kommisjonen gjennom konsultasjoner med representanter for industri, næringsliv, miljøorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner. Kriteriene baseres på produktets miljøbelastning i livsløpet (LCA). I Norge er det Stiftelsen miljømerking som administrerer ordningen (se Svanemerket). Etterhvert som miljøkriterier for EU-blomsten utarbeides, vil Svanemerking ta disse i bruk.

Ecodesign : Engelsk for økodesign.

EE-produkter: Elektriske og elektroniske produkter («alt som bruker strøm»), som for eksempel TV-apparater, mobiltelefoner, PC-er eller kopimaskiner. Det er etablert innsamlingsordninger for slik avfall, se avfallsforskriften.

EEA European Environment Agency: EUs miljøbyrå (ligner noe på Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF tidligere SFT)), men har ikke forvaltningsansvar – bare overvåkning og rådgivning).

EE-avfall: Utrangerte EE-produkter.

Effekt (1): Virkning – på godt og vondt. I miljøsammenheng snakkes det bl.a. om kjemikaliers uønskede effekter på dyr eller mennesker (f.eks. akutt giftighet).

Effekt (2): I prosjektarbeid definerer vi ønskede effekter (effektmål), som er den eksterne virkningen (hensikten) av et tiltak eller prosjekt vi ønsker å oppnå. Effekter bør være målbare.

Effektivitet: Beskriver graden av hvor «bra», eller effektivt, en ønsket effekt oppnås gjennom gitte tiltak. Virksomhetens effektivitet er mao. evnen til å oppnå de eksterne mål den velger. Se ogsåmiljøeffektivitet .

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances): Den endelige listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990 C 146 A. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 200-001-8.

Eksponentiell vekst: Vekst med konstant prosentvis økning, fører til en stadig raskere økning som kan beskrives som et J-formet kurve uten avflatning. (Jfr. renters rente).

Eksponering : Fysisk utsetting for en påvirkning. Brukes mest i forbindelse med mennesker og dyrs påvirkning for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Eksponering kan skje både via vann, luft, via næring eller gjennom direkte hudkontakt med kjemikaliet. Graden av mulig eksponering er et viktig forhold irisikovurderinger.

ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances):Den europeiske listen over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 400-010-9.

EMAS – Eco-Management and Audit Scheme: EMAS er EUs forordning for miljøstyring og -revisjon. Den ligner ISO 14001 , men inkluderer følgende ekstra elementer: a) Krav om offentliggjøring av miljørapporter, og b) Offentlige registre over EMAS godkjente virksomheter i hvert EØS land. I Norge er det Brønnøysundregistrene som vedlikeholder EMAS-registeret. Både ISO 14001og EMAS er frivillige ordninger for virksomheter som vil gå lengre i sin miljøsatsning enn det de er forpliktet til gjennom lovverket. Den engelske EMAS-siden gir et godt overblikk over systemet. KLIFs sider om EMAS. EUs EMAS side .

Emballasjeoptimering: Emballasjeoptimering betyr at det skal brukes så lite materiale og andre ressurser som mulig til emballasjen, samtidig med at det emballerende produkt ikke må ødelegges eller tape verdi. Altså «Ikke for mye, ikke for lite».

Emisjon: De fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiske stoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner «drives» eller oppstår på grunn av forskjeller i damptrykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne i materialet enn i den omkringliggende luften, avgis gass fra materialet helt til likevekt oppnås.

EN: Se Europeisk Standard .

End of pipe: Tradisjonell renseteknologi der forurensende utslipp renses «ved slutten av utslippsrøret» og/eller fortynnes før de slippes ut i naturen. Det problematiske ved denne type teknologi er at det som slippes ut aldri blir helt rent, og at det alltid oppstår (farlig) avfall som resultat av rensingen, f.eks. brukte filtre, slagg/slam etc.

Energiattest: Energiattest for en bygning. Inneholder energimerke, beregninger, tiltaksliste og annen dokumentasjon.

Energibærer: Energi vi bruker i samfunnet til forskjellige formål er bearbeidet til en form som vi kan nyttegjøre oss av. Dette kaller vi energibærere. Et eksempel er utnyttelse av jordvarme; her må det benyttes et medium som tar opp varmeenergien i grunnen og avgir den på brukerstedet. Andre eksempler er elektrisitet, fyringsolje, biopellets, parafin, hydrogen og naturgass. Energibærere fraktes fra et produksjonssted til sluttbruker gjennom et distribusjonsnett.

Energieffektivitet: Et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For bygg kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom energibruken og antall kvadratmeter oppvarmet boligflate (kWh/m2).

Energiform: Tilstand som energi kan opptre i, for eksempel kinetisk energi, potensiell energi, strålingsenergi og kjemisk bundet energi.

Energigjenvinning: Omdannelse av materialer i avfall til energi gjennom forbrenning, og utnyttelse av denne energien (varmen) til andre formål. Eksempel på «lur» energigjenvinning er brenning av skitne plastprodukter som det ikke lenger er samfunnsøkonomisk lønnsomt å resirkulere.

Energikilde: Er forråd av energi som kan brukes til mekanisk arbeid, varmeproduksjon etc. Sollyset er vår viktigste energikilde: Det kan omdannes til elektrisitet i solcellepaneler; det gir energi til plantenes fotosyntese som er grunnlaget for plantevekst; det fordamper vann som transporteres inn over land og faller ned som regn – grunnlaget for vannkraft. Fossile energikilder som kull, olje og naturgass er omdannet plantemateriale som ble produsert for flere hundre millioner år siden.
Eksempler på energikilder er: Biomasse (trær, planter og dyr), hydrogen, kull, olje, naturgass, vannkraft, bølgekraft, tidevann, vind, jordvarme og atomenergi.

Energimerking : EU-ordning, som er påbudt for kjøleskap, frysere, vaskemaskiner, tørketromler, el-ovner og oppvaskmaskiner (pr. 31.juli 1999). Flere produktgrupper vurderes fortløpende. Energimerkingen gir bl.a. opplysninger om hvor stort energiforbruket er, nettovolum og støy. Apparatets strømforbruk angis på en skala fra A til G, hvor A er kategorien for de minst energikrevende apparatene. EUs energimerke gjelder også i Norge.

Energisertifikat: EU-direktiv om energibruk i bygninger setter fra 2006 krav til energisertifikat for nye bygg og eldre bygg som omsettes. Dette kravet blir implementert i norsk regelverk.

Energisparekontrakt: Se Energy Performance Contract

Energivurdering kjelanlegg: Vurdering av anlegget, gjøres av kvalifisert rådgiver. Anleggets tilstand kartlegges.

Energivurdering kjøle- og ventilasjonsanlegg: Vurdering av anlegget, gjøres av kvalifisert rådgiver. Anleggets tilstand kartlegges.

Energiutnyttelse: Utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger.

Energy Star : Er et energimerke som de amerikanske miljømyndigheter ( EPA ) har utarbeidet. Merket brukes primært på computerutstyr, kopi- og faksmaskiner. Kravene for å kunne oppnå Energy Star er ikke spesielt strenge.

Entreprenør: Kontraktspart som har påtatt seg utførelsen av det bygg- eller anleggsarbeide som kontrakten omfatter.

Environmental Performance Contract (EPC): Energisparekontrakt – kontraktstype der leverandør reduserer kundens økonomiske risiko gjennom å garantere en økonomisk besparelse gjennom lavere forbruk.

Enzym:Protein som katalyserer (setter i gang og/eller hjelper til med) spesifikke biokjemiske prosesser i levende organismer. Svært viktige for organismenes energiomsetning og oppbygging.

EPC: Se Environmental Performance Contract

EPD: Internasjonal forkortelse for miljødeklarasjon. En EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til et produkt. Miljødeklarasjoner bygger på livsløpsvurderinger av produktets miljøpåvrikning fra råvareuttak til avhending. Se også miljøvaredeklarasjon og EPD-Norge.

Etisk handel: En innkjøpspraksis som skal sikre at virksomhetens leverandører sørger for grunnleggende menneskerettigheter for sine ansatte. Dette betyr at virksomhetens leverandører:
– ikke benytter barnearbeid og slavearbeid
– sørger for at arbeidstakere har sikkert og helsemessig forsvarlig arbeidsmiljø
– sørger for at arbeidstakere har frihet til å danne og tilhøre fagforeninger
– sørger for at arbeidstakere ikke diskrimineres på grunn av rase, kjønn, religion m.m
– sørger for at arbeidstakere ikke avstraffes på en måte som gir fysiske eller psykiske skader
– sikrer at arbeidstiden er i henhold til lover og standarder
– sørger for at lønnen er i henhold til standarder og er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov.

Internasjonalt er det utarbeidet en standard for dette; Social Accountability 8000. For mer informasjon se www.cepaa.org og www.ethicaltrade.org

EU-blomsten: Se Ecolabel.

Europeisk standard: Standard godkjent av Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) eller av Den europeiske komité for elektronisk standardisering (CENELEC), som Europeisk standard (EN) eller som Europeisk Harmoniseringsdokument (HD) i samsvar med felles regler for disse organisasjonene.

Europeisk teknisk godkjennelse: En positiv teknisk vurdering som konkluderer med at et produkt er egnet for bruk i samsvar med grunnleggende krav for bygge- og anleggsarbeider, på grunnlag av produktets egenskaper og definerte vilkår for dets bruk og utnyttelse. Den europeiske godkjennelse skal gis av et organ som er utnevnt til dette formål av en EØS-stat.

 

F:

Faktor 4-10: Begrepet «Faktor 4» ble innført i boken «Factor Four – Doubling Wealth – Halving the Resources» i 1997. Her argumenteres det for at ressursproduktiviteten eller -effektiviteten må firedobles for at vi kan ha en «bærekraftig ressursbruk». Etter hvert er det flere som hevder at en faktor 4 effektivisering ikke er nok, men at vi må tilstrebe en oppnåelse på faktor 10, eller mer. Faktor 10 er satt ut fra at jordens befolkning nesten vil dobles fram til 2050, at det generelle velstandsnivået for jordens befolkning i denne perioden vil øke 2,5 ganger, samt at det er behov for å halvere miljøpåvirkningen i forhold til dagens nivå. Dette gir 2 x 2,5 x 2 = 10. Se også The Factor 10 Institute.

Faktor X: Samme som faktor 4-10, bortsett fra at faktoren for øket miljøeffektivitet ikke er definert. Man kan si at faktor X er et begrep for maksimal miljøeffektivitet.

Fareklasse: Farlige kjemikalier inndeles i fareklasser som gir grunnlag for faremerking. Det benyttes følgende fareklasser: Eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig, meget giftig, giftig, helseskadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig og miljøskadelig.

Faremerking:Advarselsmerking basert på kjemikaliets iboende egenskaper. Faremerkingen består av sorte symboler på oransjegul bakgrunn som sammen med gitte advarselsetninger (risikosetninger som forteller om faremomenter; og sikkerhetssetninger som forteller om hva man skal gjøre for å unngå skade) skal gi brukeren den viktigste informasjonen om faren ved bruk av kjemikaliet og hva som skal gjøres for å unngå dette. Alle produkter som i henhold til «Merkeforskriften» skal merkes med faremerking (merkepliktige produkter), skal ha full synlig advarselsmerking på etiketten.

Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, jfr avfallsforskriften av 2004-06-01. Alle faremerkede produkter er per definisjon farlig avfall.

Farlige deler/ komponenter: Deler eller komponenter i et produkt som inneholder farlige kjemikalier eller stoffer som kan omdannes til slike, og som derfor ikke bør gå i vanlig husholdningssøppel (f.eks. elektronikk).

Farlige kjemikalier: Se helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Farlige nedbrytningsprodukter: Når et kjemisk stoff brytes ned (metaboliseres eller dekomponerer), ønsker man at de nye stoffene som dannes skal være mindre farlige enn de opprinelige. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Mange nedbrytningsprodukter kan være mye farligere enn utgangsstoffene.

Farlig gods: Fellesbetegnelse på kjemikalier, produkter artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker, materielle verdier og miljøet ved akutte uhell. Farlig gods er underlagt transportregelverket for landtransport (ADR for vei, RID for jernbane), sjøtransport (IMDG) eller lufttransport (ICAO). Dette omfatter gods som det er forbudt å transportere, og gods som kan transporteres på bestemte betingelser (merking, emballasje og transportmiddel). Farlig gods inndeles i fareklasser (bl.a. eksplosive, gasser, brannfarlige, giftige, infeksjonsfremmende, radioaktive og etsende).

Fast bearbeidet artikkel: En ferdig produsert vare (f.eks. en leke, eller en TV).

Felles teknisk spesifikasjon: En teknisk spesifikasjon utarbeidet med sikte på ensartet anvendelse i alle EØS-statene og som er publisert i De europeiske fellesskaps tidende.

Fenoler : Stoffgruppe med mange bruksområder (bl.a. plastproduksjon, filmfremkalling, råstoff til fargepigment, bestanddel i desinfeksjonsmiddel, konserveringsmiddel og plantevernmiddel).

Fiksering/ fikserende bakterier: Se nitrogenets kretsløp.

Flammepunkt: Den laveste temperatur hvor en væske avgir gass/damp i en slik konsentrasjon at den kan antennes med åpen flamme.

Flerfunksjonalitet:Et enkelt produkt har flere funksjoner, f.eks. en kopimaskin som både kopierer, skriver, skanner og fakser ut dokumenter. Gjennom flerfunksjonalitet kan en spare ressurser (dematerialisering).

Fluorforbindelser: Forbindelser med fluor. F.eks. fluorerte hydrokarboner som er brukt i kjøleaggregater og som løsemidler (freon).

Flyktighet: Et kjemisk stoffs evne til å gå over i dampform (gass). I helsesammenheng er flyktighet viktig ift. hvor skadelig kjemikaliet kan være gjennom innånding.

Forbrenning:Brenning av materiale. Bør fortrinnsvis skje under kontrollerte forhold med faste forbrenningsbetingelser. Ved fullstendig forbrenning ved høy temperatur vil det hovedsaklig dannes CO 2og vann, mens det ved ufullstendig forbrenning vil dannes en rekke kompliserte stoffer, bl.a. PAH (tjærestoffer). Dersom forbrenning skal brukes som avfallsbehandlingsmetode bør energien i avfallet utnyttes (energigjenvinning).

Forbruksavfall: Alt avfall som ikke er produksjonsavfall. Omfatter vanlig avfall og farlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger og næringsvirksomhet. Se også avfall.

Forbruksøkonomi: Den dominerende økonomiformen i dag, som i hovedtrekk går ut på at aktivitet som fører til økt materielt forbruk (økning av arbeidsproduktiviteten) anses som verdiskapning, samtidig som forbruk av naturressurser ikke anses som kostnader. I forbruksøkonomien betraktes naturressurser som nærmest ubegrensede, og natur- og menneskekapital i hovedsak som substituerbare. Et typisk trekk i forbruksøkonomien er at kjøp og salg av fysiske produkter (framfor tjenester eller funksjoner) er den mest kapitalinndrivende aktivitet. Dette fører til forbruk av naturressurser og store avfallsmengder. Se også funksjonsøkonomi.

Fordelingskoeffisient: Angir hvordan et stoff fordeler seg mellom n-oktanol og vann. Dette gir et bilde på stoffets evne til å bioakkumulere (opphopes i organismer). Fordelingskoeffisienten angis som Kow, eller (mer vanlig) logaritmisk som log Pow.

Forespørsel: se konkurransegrunnlag.

Forhandling: Argumentering for å påvirke innholdet i leverandørens tilbud og betingelsene i den endelige kontrakten. Formålet er å fordele partenes rettigheter, plikter og risiko ved inngåelse av kontrakt.

Forhandlet konkurranse: Anskaffelsesprosedyre som innebærer at oppdragsgiver innhenter tilbud fra et begrenset antall leverandører og har adgang til å forhandle med en eller flere av dem.

Fornybare ressurser: Ressurser som fornyer seg naturlig når de forvaltes riktig, men blir ødelagt dersom de utnyttes for raskt eller i for stor omfang, f. eks: trevirke.

Forordning: EU-lov som gjelder direkte i den enkelte medlemsstat og EØS-land, uten nasjonal gjennomføringslov. Forordninger vedtas av Rådet eller Kommisjonen og får direkte virkning for rettssubjektene i de enkelte medlemsland.

Forskrift om offentlige anskaffelser: Sentralt regelverk som gir regler i samsvar med EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Justerte terskelverdier fastsettes av Moderniseringsdepartementet.

Forsyningsforskriften: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XVI punkt 4 om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon. Forskriften regulerer anskaffelsesprosedyrer for anskaffelser som er over terskelverdiene i disse sektorene. Terskelverdiene er oppdatert av Moderniseringsdepartementet, og forventes justert jevnlig.

Forsyningssektoren: Oppdragsgivere i offentlig virksomhet og privat virksomhet med konsesjon, innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon.

Forsyningsstrategi: En overordnet organisering av anskaffelsesvirksomheten fra behov identifiseres, behov tilfredsstilles, til produktet utfases.

Forurensende utslipp:Utslipp (tilføring) av stoffer eller stoffblandinger som kan skade naturen (jord, luft, vann), også indirekte (avløpsnett). Se forurensningsloven.

«Forurenseren-betaler»: Prinsipp 16 av Rio-prinsippene spesifiserer at nasjonale myndigheter bør tilstrebe å internalisere miljøkostnadene, slike at den som forurenser betaler de kostnadene knyttet til forurensningen. Prinsippet er under iverksetting i både norsk og EUs miljøpolitikk.

Forurensningsloven: Miljømyndighetenes sterkeste virkemiddel for å begrense utslipp fra produksjonsbedrifter. Forurensningsloven fastsetter at all forurensning er ulovlig, med unntak av noen generell situasjoner, men gir myndighetene fullmakt til å tillatte utslipp under bestemte betingelser (se utslippskonsesjon).

Forurensningsmyndighetene: De myndighetsorganer som er satt til å gi regler om, gi tillatelser til og kontrollere forurensninger som oppstår. I Norge er Miljøverndepartementet (MD) ansvarlig departement, mens Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger, og i noen grad kommunene, er de operative organene.

Fossilt brensel: Brensel basert på naturgass, råolje, kull eller oljeskifer. Rester av planter og dyr som har blitt lagret og omdannet i bergarter.

Fotoallergisk reaksjon: Hudreaksjon etter eksponering for sollys, vanligvis forsterket av et kjemikalie (eks. tjære på hud som utsettes for sollys gir lett allergi).

Fotokjemisk nedbry