Søk

Forslag til stoffer som bør vurderes for substitusjon

Utvalg av stoffer fra Prioritetslisten og Obs-listen som bør vurderes for substitusjon i byggenæringen.
Statens forurensningstilsyn - nå Klima og forurensningsdirektoratet - og Statens bygningstekniske etat har utarbeidet en liste over stoffer som byggenæringen bør ta særskilt hensyn til og i størst grad unngå å benytte (ref. substitusjonsplikten). Denne listen har Byggemiljø i samråd med SFT ((KLIF) og BE bearbeidet slik at det også fremkommer i hvilke byggevarer det er er mest sannsynlig å finne disse stoffene.

Bakgrunn

Substitusjonsplikten pålegger virksomheter å ta et større ansvar for å forebygge skadevirkninger fra produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Substitusjonsplikten gjelder i prinsippet alle produkter. Dette er en stor oppgave, og det er derfor hensiktsmessig å begynne der problemene er størst.

Prioritetslisten
Miljømyndighetene har utarbeidet en liste over de 30 farligste stoffer eller stoffgrupper, i den såkalte Prioritetslisten. Stoffene kjennetegnes ved at de kan være lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet. Utslipp av disse stoffene skal reduseres vesentlig innen 2010. Enkelte av disse stoffene forekommer i produkter som brukes i byggenæringen.

Obs-listen
Obs-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes i et slikt omfang at de kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Listen er ikke oppdatert etter 2002 og er ikke en fullstendig liste over alle slike stoffer, men inneholder eksempler på ca. 250 stoffer/stoffgrupper. Bruken av disse stoffene bør reduseres dersom det er risiko for helse- og/eller miljøskade ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall. Listen er ikke rettslig bindende og den er ingen forbudsliste. Obs-listen kan være et egnet hjelpemiddel når virksomheter skal gjennomgå sin kjemikaliebruk med tanke på substitusjon.
 
Hvilke stoffer bør byggenæringenta særslkilte hensyn til ved substitusjon?
På grunnlag av informasjon fra Produktregisteret om kjemikaliebruk i byggenæringen, har SFT (KLIF) og BE i samarbeid plukket ut eksempler på stoffer fra prioriteringslisten og Obs-listen som byggenæringen bør ta særskilt hensyn til ved substitusjon. Stoffutvalget må ikke oppfattes som en uttømmende liste over hvilke stoffer som bør utfases fra byggevarer. Lista er kun ment som et hjelpemiddel for å komme i gang med et mer offensivt substitusjonsarbeid. Den er særlig egnet i innkjøpssituasjonen.

Grunnlag for utvalget av stoffer

Stoffene kjennetegnes ved at de:

  • er oppført på etablerte prioriteringslister i myndighetenes kjemikaliearbeid.
  • har alvorlige helse- og miljøegenskaper.
  • brukes i relativt stort volum i byggenæringen og forekommer i et større antall produkter deklarert til Produktregisteret.
  • kan forekomme i faste bearbeidede byggevarer, og representere fare for uønsket spredning til miljøet ved rehabilitering, sanering og avfallsbehandling.

Nedenfor følger eksempler på stoffer som bør vurderes ved substitusjon av kjemikalier og produkter i byggenæringen. Hver enkelt virksomhet må vurdere hva som er mest relevant for deres virksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på at mange virksomheter også håndterer farlige kjemikalier som ikke står på noen av de nevnte listene.
  

Prioriterte stoffer (uønskede stoffer)

  • Arsenforbindelser (impregnert trevirke)
  • Bisfenol A
  • Bly og blyforbindelser – for eksempel blykromat (pigment yellow 34) og blysulfomolybdatkromat (pigment red 104)
  • Bromerte flammehemmere – Penta-BDPE, okta-BDPE, TBBPA, deka-BDPE, HBCD
  • Ftalater (følgende ftalat: DEHP)
  • Kadmium – (plast og batterier)
  • Klorete parafiner, høyklorerte, kortkjedede (C10-C13) og mellomkjedede (C14-C17)
  • Krom (impregnert trevirke)
  • Nonylfenol og nonylfenoletoxylater
  • Oktylfenol og oktylfenoletoxylater
  • TBT
  • Tjærestoffer (PAH) 

Obs-listestoffer

  • Borater/borsyre
  • Biocider (Diklofluanid, tolylfluanid, propiconazol)
  • Butylert hydroksytoluen (BHT)
  • Flussyre
  • Ftalater - (følgende ftalater: BBP, DBP, DEHP, diisobutylftalat, diisooktylftalat,
     dimetylftalat og disykloheksylftalat)
  • Isocyanate
  • Isotiazoliner bl.a. katon
  • Nafta, lavtkokende
  • Polypropylenglycol
  • Toluen 

Produkter

Stoffene på prioritetslisten og obs-listen kan forekomme i mange ulike kjemikalier og faste produkter. SFT (KLIF) og BE har ingen fullstendig oversikt over disse produktene.  SFT (KLIF) har kartlagt prioriterte stoffer i utvalgte bygg- og anleggsmaterialer. Denne listen er komplettert av miljørådgivere i Norconsult AS. Det er tatt utgangspunkt i norske og europeiske produkter, ikke produkter som i liten grad benyttes i Norge. Økt globalisering kan imidlertid medføre økt import og at dette blir et økende problem.

Kartlegging og erfaring viser blant annet følgende:

  • PVC-produkter som vanntrykksmembraner, membraner for våtrom, og plastbaserte flater kan inneholde ftalaten DEHP (mykner), mellomkjedede klorparafiner og blyforbindelser.
  • Plast/bitumen-belagte belegg til tak, vegger og gulv kan inneholde blant annet ftalater som står på OBS-listen, PAH og blyforbindelser. Når det gjelder forurensning til inneluft er det funnet at det i all hovedsak er to typer myknere som er kilden, dette er DEHP og BBP.
  • Utfyllingsmidler, tette- og fugemidler og limkonstruksjonsmaterialer kan inneholde blant annet høyklorerte mellomkjedede parafiner, ftalater som står på OBS-listen, bly, nonylfenol og blyforbindelser.
  • Fugemasse kan inneholde DEHP, DBP, diisobutylftalat, PAH, isocyanater, bly og blyforbindelser, arsenforbindelser, bromerte flammehemmere og toluen.
  • Isolasjonsmaterialer som EPS og cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere.
    Cellegummi produsert etter 2004 inneholder ikke bromerte flammehemmere, men er tilsatt stoffer med lignende tekniske egenskaper, disse bør også sjekkes mot OBS lista.
  • Celluloseisolasjon inneholder boraks eller borsyre.
  • Tapeter (vinyltapet, våtromstapet og glassfiberstrie) kan inneholde blant annet bromerte flammehemmere, høyklorerte mellomkjedede parafiner, blyforbindelser, arsenforbindelser og ftalater som står på OBS-listen. 
  • Maling, lakk, grunner kan inneholde blant annet bisfenol A, bly og bly forbindelser, bromerte flammehemmere, ftalater som står på OBS-listen, isocyanater, isotiazolioner, nonylfenol og toluen. 
  • Beis kan inneholde lavtkokende nafta og biocider som diklorfluanid, propiconazol eller tolylfluanid. 
  • Rustbeskyttelse kan inneholde kromforbindelser, lavtkokende nafta.
  • Gulvbelegg importert fra land utenfor Europa spes. gummibaserte kan inneholde tungmetaller.
  • Taktekking kan inneholde tungmetaller, men dette er ikke funnet hos de største produsentene i Norge.
  •  Kabler/ledninger kan blant annet inneholde ftalater som står på OBS-listen og klorparafiner.
  • Blybeslag på tak
  • Kobber anvendt på væreksponerte flater til for eksempel taktekking, beslag, takrenner, fasader gir avrenning av tungmetaller. 
  • Fugeskum kan inneholde isocyanater
  • CCA-impregnert trevirke er underlagt totalforbud etter 01.09.2006.
  • Fleksible ventilasjonskanaler kan inneholde blyforbindelser.

Nyttige linker:

OBS-listen: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalielister/Obs-listen/
Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risikio: http://www.klif.no/publikasjoner/kjemikalier/1715/ta1715_01.html
Produktkotrolloven:http://www.lovdata.no/all/nl-19760611-079.html
Om produkter: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/
 

 

 


Publisert 07.07.08 av Ingunn Marton

Byggemiljø - Byggenæringens miljøsekretariat Postboks 7187 Majorstua 0307 Oslo epost: ingunn.marton@bnl.no